Sov godt og drøm søtt lille venn

Jeg har fulgt med på diskusjonen rundt temaet "skrikekurer" i det siste. Det er jo bra at det har kommet frem et mer nyansert bilde av disse "kurene", og jeg har forstått at det finnes ulike varianter. Men personlig syns jeg de alle har det samme utgangspunktet, nemlig at det å få barnet til å sovne skal være en slags kamp. Og at man skal jobbe for å bryte ned barnets vilje. Det er en negativ og trist måte å se det på. Selvsagt kan det være litt av en utfordring når et lite barn ikke finner søvnen, men det snakkes jo her om svært små barn som ikke kan velge om de vil sove eller ikke.

Mitt mål er i alle fall å finne andre måter å hjelpe mitt barn til gode søvnrutiner. Jeg ønsker at hun skal lære på en kjærlig måte at søvnen er noe godt og behagelig, og at det er deilig å gi slipp og hvile seg. Jeg tror aldri et barn kan få for mye omsorg og kjærlighet, og tilslutt vil hun forbinde det å sove med trygghet, varme og kjærlighet.

Vakre Nora sover søtt

Det er så mye spennende som skjer med utviklingen til lille Nora at jeg kunne sikkert skrevet flere innlegg per dag om det hvis jeg hadde tid.
Nå nylig har hun begynt med flere og flere lyder som ligner vanlige ord. Hun sier "vov-vov", og det kan være både til hunder og diverse andre dyr:) Hun sier "nam", og det er både til mat og katter. Hun sier "se" og "få se", og ellers lager hun mange andre morsomme lyder som f.eks. apelyd mens hun hopper av fryd.
Vi stolte foreldre gleder oss stort over hvert øyeblikk med henne, og syns det er så gøy når hun utvikler seg.

Jeg er veldig takknemlig for å kunne få oppleve dette, det er slett ikke alle som får det. Det som er så fint med å få barn i voksen alder er at man kanskje er mer bevisst på livets forgjengelighet, og ikke minst så vet man hvor mange som ikke er like heldige. Dette gjør at man kan nyte hvordan barna får oss til å oppleve livet på en ny måte, og se gleden i de små ting.

Tiden flyr

Det sies at tiden flyr - og det føles virkelig slik når man har fått barn.

Før jeg fikk barn kunne en dag føles lang, men nå er den borte nesten før jeg rekker å tenke meg om. Det er i alle fall den følelsen jeg har da. Selvsagt opplever jeg mye på en dag, og dagene er definitivt blitt veldig innholdsrike og fulle av små hverdagsgleder nå med lille Nora i vårt liv. Likevel blir jeg overrasket når jeg ser på kalenderen og en hel uke har gått siden sist jeg skrev et innlegg! Ikke forstår jeg dem som rekker ett hver dag:)  Men det er absolutt et mål for meg å få til å skrive oftere.

Jeg leste nylig et blogginnlegg om tidsbruk, og hun påpekte hvor viktig det er å velge hvilke ting man ønsker å bruke tiden sin på. Så det er det jeg prøver å gjøre da. Jeg forsøker å få gjort det som absolutt må gjøres, og resten av tiden vil jeg bruke på familien. For denne tiden hvor Nora er liten kommer ikke tilbake, og jeg syns det er veldig viktig å oppleve så mye som mulig av henne hver eneste dag! Jeg syns også det er viktig å passe på at man ikke mister kontakten med sin partner, for det tror jeg ellers lett kan skje i en travel hverdag.

Så selv om det føles som om tiden flyr, så prøver jeg så godt jeg kan å fly med den, og være bevisst på de små og gylne øyeblikkene:)

Liten jente vokser til

Nå har Nora begynt å syns det er veldig spennende på lekeplassen, så da går vi dit nesten hver dag. Foreløpig er hun så fascinert av andre barn at hun nesten glemmer å leke, men sånn blir det vel når hun er mest hjemme med meg. Hun har jo ikke barnehageplass enda, men jeg prøver å holde henne aktivisert.

Veldig gøy å se at hun begynner å få til ting som å klatre, seile og gå. Jeg gleder meg til fortsettelsen, og når hun starter i barnehagen etterhvert vil det nok gå enda fortere med utviklingen:)